Varer Sendes Daglig Over Hele Norge
Til kassen
Totalt: 0

Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0
Varer Sendes Daglig Over Hele Norge | Faste Lave Priser | God Kundeservice

Dambygging

Temasidene vil vi prøve å holde på et begynner nivå i starten av artiklene  for så å utvide kunnskapsnivået nedover i artiklene.

Noen har en intensjon om en liten fontene på trappa, andre en liten hagedam med en vannlilje, noen en stor dam med Koi fisk, noen en dam for å svømme i og selvsagt vil det være forskjellige krav til disse forskjellige konstruksjonene.

Belligenhet. Det er det første man må bestemme uansett hva man skal bygge. Skal fontene/ dammen synes fra tilkomst/inngangsparti til eiendommen? Er det en større dam er det kanskje best at den ikke er så sylig for å ikke tiltrekke seg barn/utenforstående. Eget innsyn til dammen, kan du nyte synet fra husets vinduer på dager da det er bedre å nyte innenfra? Hvor mye sollys får den? En hel dag med sollys i dam og spesielt om det er fisk tilstede genererer økt algevekst, og for små dammer økte temperatursvingninger som ikke er gunstig for koi. Fontener/fossefall lager lyd. Vil det forstyrre beboere, naboer? Vannspeil under/nær løvfellende trær gir mye løvverk på vannspeilet og krever som regel økt rensing/montering av skimmere osv. Det samme gjelder om man ligger i område med mye pollen nedfall. Grunnforhold; før du graver må du sjekke at du ikke treffer kabler/rør. Hvor langt ned til fast fjell? Type masser? Løs morenegrus/sand gjør det vanskelig å skape vertikale sider visst du skal dypere ned. Nær belligenhet til mulig filterplassering, strømkilde, vannforsyning? 

En liten fontene dam/kar kommer vi innom under sidene om fontene og du kan lese litt om det der også. Du kan og følge denne lenken til teksten.

Materialvalg tetting/vannvolum. Uansett dam kan man bruke de samme grunnmaterialer, men jo større steiner/ belastninger underlaget får og jo større omfanget og volumet er, jo bedre kvalitetet på  materialet bør det være.

Ferdigstøpte kar i plast, glassfiber, betong, uthullet stein, osv er den enkleste formen for vanninstallasjon og noen av disse kan sågar settes oppå bakken. Vi snakker da som regel om mindre volum med noen unntak. Du finner vårt sortiment med førmstøpte damkar her.

Den billigste løsningen på markedet er Pvc duk. Dette kan brukes på små dammer med enkel utforming, helst under 5-6000 liter. PVC duk er sammenlignet med andre materialer svært stiv å forme har lav bruddstyrke og er vanskelig å bøte visst hull. Altså; kun små installasjoner.

EPDM duk er en butyl gummiduk med opp til 400% strekkelastitet og 20-30 års UV garanti og den mest brukte duken til dam i dag. Denne brukes også til industriformål som store vannsisterner, vannløp, takktekkinger , demninger osv. Lett å skjøte/bøte med rett utstyr. Eneste vesentlige begrensning er folder i duken ved uregelmessige utforminger av dammen.

Flytende membran som Impermax og lignende kommer som en en-komponent Polyurea membran for manuell påføring. Herder i luft og smøres på for hånd. Denne kan påføres nær sagt alle underlag og blir som en Epdm duk når den er lagt i flere lag.  Har som største fordel at den kan brukes på så mange overflater uten folder i alle slags utforminger og overganger, og samtidig og gi et toppresultat. Eksempel er rett på betong, stål, fjell, stein,isopor, legger du geotex veiduk på bakken som underlag kan du smøre impermax rett på og spesielt i kombinasjon med stein og fast fjell er den uovertruffen problemløser for en selvbygger. Det samme gjelder som vanntetning i kar og sisterner, og alle andre plasser man trenger å tette for vanninntrengning. Hvis du ønsker å lese med om Impermax kan du følge denne lenken. 

Flytende membran  (Polyurea) som 2-komponent er en enda sterkere og mer proff utgave av den som over beskrevet der man trenger spesialutstyr for påføring. Underlag kan være det samme som over men krever tørt vær ved sprøyting. Bruksklar etter utrolige 5-10 sek. etter påføring, herder omgående. Utrolig styrke og har ekstrembruksområde som beskyttelse av utstyr på havbunn i Nordsjøen, slitelag på gulv i parkeringshus, osv.

Glassfiber har som regel blitt brukt på betongdammer, eller på egen form/underlag.  Har vært/er gjennstand for mange hinder som; vanskelig for uerfaren selvbygger, helt tørt underlag, svært arbeidkrevende og kostbar påføring, problematisk ved slipp mellom glassfiber og betongunderlag grunnet frostsprengning. Ikke så mye brukt i Norge- lengre tradisjoner i UK. Men et veldig sterkt og holdbart produkt visst profesjonelt påført.

Betongkonstuksjoner må i Norge utføres etter NBI sine retningslinjer for frostfri utførelse for å unngå avskalling, men visst rett utført og isolert og med drenslag er de en ypperlig konstruksjon. Ovennevnte tetningsmidler kan brukes. Man må imidlertid være svært sikker på formen/størrelsen/ konstruksjonen man ønsker da det er kostbart og arbeidskrevende å utvide forandre denne type konstruksjon, kanskje ikke noe vi anbefaler noen som er helt ny til dette.

Bunndren. Dette kan vel beskrives å være den mest effektive komponenten i et helt oppsett hva gjelder forholdet effekt/pris. Har du rett plasserte bunndren med rikrig hellning inntil og riktig sirkulasjon så transporteres avfall,ekskrementer og slam ut av dammen av seg selv. Har du i tillegg luft diffuser på bunndrenshetten eller i toppsjiktet av bunndrenutstyr; en Eco-Trap  så er et stort skritt av filterjobben gjort allerede her. ( Har du ikke bunndren kan et omvendt bunndren være en erstatning). Lenk til vårt sortiment av bunndren her. 

Sirkulasjon og Returvann. Har du et bunndren så er det enkelt å strømsette returvannet til dammen/karet med 1- 2 returer/ (gjerne flere)  Tenk deg at bunndrenet er sluken i vasken eller badekaret og rett returstrømmen i 45° langs dam siden i samme retning som jordrotasjon. 2 bunndren krever mer planlegging av strømning, offtest som 8 tall mønster med 2 eller 4 returer. I steden for at vannstrømmen sendes  inn i dammen flere enkeltstående returrør kan man bruke induser som er et vertikalt rør med jevnt fordelt med hull/ dyser fra overflate til bunn så hele vannsjiktet blir satt i lik hydraulisk bevegelse. Niigata.no bruker disse i noen av sine fasiliteter med god erfaring.  

Rørføringer og dimensjonering. For små hagedammer, fontener, ol med kort vei mellom vanninstallasjon og pumpe er det nok å montere slange (i den størst mulige diameter på slangestussen på pumen).

For litt større dammer hvor man kanskje og har fisk må man planlegge ut fra visse forutsetninger. Man må først vite hvor stort vannvolum vil dammen/karet bli? Hvor langt unna vil Pumpe og filter ligge? Hvor raskt omløp på vannvolumet skal du ha (helst maks 1-2 timer med Koi).

La oss si at du bygger en dam på 20 000L og ønsker at alt vannet skal omsettes/sirkuleres hver andre time. Da trenger du en pumpe på 10 000L. Men det er et teoretisk tall da du vil se i artikkelen om pumper at en  10 000L pumpe yter 10 000L rett ut fra pumpen på 0 meter. Men så snart du begynner å legge rør og bend, skal pumpe vannet gjennom UV-C osv så blir det motstand og trykktap hele veien. Vi må derfor være i stand til å beregne noe av dette trykktapet. Det vil være stor forskjell på hva du klarer å pumpe gjennom et 10 meter langt  Ø50mm rør med 5 albuer underveis sammenlignet med Ø 63mm og kanskje du kan bruke noen langbend med større radius.