Filter

Temasidene vil vi prøve å holde på et begynner nivå i starten av artiklene  for så å utvide kunnskapsnivået nedover i artiklene.

Vi ser videre på hvorfor og hvordan vi filtrerer, forholdet mellom temperatur, foringsmengde og biofilterkapasitet.

START

For de med plan om en hagedam, koidam, fontene, vannfall eller annen vann-installasjon. Om det er innendørs eller utendørs, så kommer man ikke forbi at man på en eller annen måte må behandle vannet. Uansett volum og formål. Stillestående vann mettes og råtner av ytre påvirkninger.

Litt vann uten fisk innendørs.

En vanninstallasjon uten fisk vil påvirkes innendørs noe mindre en utendørs, men faktorer som støv, forråtnelse, algevekst vil bestemme vedlikeholdsbehovet. For mindre installasjoner innendørs vil en sirkulasjon pumpe for å tilføre frisk luft og tømming ved behov ofte være nok, gjerne med en dosering fontenerens.

Litt vann uten fisk utendørs.

Ute vil påvirkning av pollen, nedfall fra luft, algevekst osv. kunne gi behov for både sirkulasjonspumpe, og filter. Vann som utsettes for sollys trenger ofte i tilleg uv lys. Når det kommer til små dammer uten fisk kan man begynne å se på  Trykkfilter m/uv og tilbakespylingsfunksjon. Disse er lette å bruke og budsjettvennlige. Utvalget finner du her. For hvert produkt står det i produktbeskrivelsen hvor stor vannmengde filteret kan brukes på. Eksempelvis. kan CBF-4000 brukes på dam opp til 4m3 vann. Dette produktet kommer og med 9w uv-lys som hjelper å holde vannet fritt for svevealger og bakterier. Hvis du er usikker på størrelse kan det være lurt å gå en hakk opp i størrelse. Du kan ikke rense vannet for mye. NB! et trykkfilter krever en pumpe for vanntillførsel. 

Større Hagedam / svømmedam uten fisk utendørs.

I tillegg til avsnitt over vil det her kunne være behov for Skimmer for å holde overflaten ren og fange overflate- rusk til filter. Skimmere finner du i flere varianter her. Ved bruk til svømmedam anbefales samme filtersystemer og bunndren som under dammer med fisk vi beskriver lenger ned. 

Mindre Hagedam med fisk utendørs (og innendørs)

I en mindre dam brukes ofte «I dammen pumper» som suger vann fra nærheten av bunn og pumper det til et filter ved siden av. Utfordringen for filteret er at alt som er pumpet dit er knust i bittesmå biter av pumpe impellerne, og det er en vanskelig oppgave for filteret å skille dette ut fra vannet igjen. Det finknuste avfallet pumpes videre til filteret og tradisjonelle mindre hagedam filter får en formidabel oppgave.

Kapasiteten på de små hagedam / trykkfiltrene er begrenset. Vi fører Trykkfilter og Hagedamfilter men har en klar oppfatning av deres begrensning når det gjelder Koihold. Overhold de retningslinjene filteret oppgis for, og i kombinasjon med foringstabeller, fiskemengde lenger ned i denne artikkelen. Er primærfokuset Hagedam med noen få små fisk er disse systemene helt ok (se da fremst på de større Oase filtoclear og Green Reset filtrene). Er fokuset ditt fisk/Koi bør du se videre på mer tilpassede filtersystemer for dette hovedformålet.

Dam med hovedformål: å holde fisk/Koi

En dam/vannvolum med Koi som fôres jevnt og vokser utsettes for enorme påkjenninger med tanke på vannkjemien. Under planleggingen av en slik dam må man sette seg inn i hva som faktisk kreves for å holde godt nok vann. Det er stor forskjell på et system som akkurat greier å overleve fisken til et system som returnerer resirkulert vann friskt, sprudlende, fritt for gasser og gir topp oppvekstvilkår for fisken. Ønsker du å lykkes med Koi som vokser godt er første bud å ha kontrollen med kjemien i vannet. Er vannet kjemisk urent mister Koi fort matlysten og veksten stopper opp.

Et forfilter er nærmest tvingende nødvendig i en koidam visst man ikke ønsker å gjøre ren filterene flere ganger for dag. Utviklingen de senere år gjør at man i dag kan bestemme hvor mye/lite arbeid man skal ha med rengjøring. Alt fra flere ganger for dag, til helautomatisk. De fleste som er ny til Koihold undervurderer nok hvor mye som faktisk kommer ut igjen av fisken. Mange metoder har vært brukt gjennom tiden, vi kan nevne arbeidskrevende metoder som børster i et forfilterkammer, dette tetter seg fort og fører til hyppig behov for rensing. Vortex kar har også tidligere blitt brukt en del som går ut på bunnfelling av partikler. Men skal dette fungere godt kreves en så stor diameter at det blir uforholdmessig i en privat dam. Syklon forfilter er og samme prinsipp som foran men pumpeført i stor hastighet hvor gravitasjonen presser partiklene ut. Har ikke blitt noen kjempesuksess grunnet knusing av alt organisk materiale til så små partikler at det er vanskelig å fange opp samt at større ting som blader o.l stopper opp i pumpeinnsug. Egner seg best for partikler mellom 40-80µ. 

Det bringer oss til en annen essensiell ting og det er at alle dammer i denne kategorien bør absolutt ha gravitasjonsmatet filter fra bunndren i dammen for å bringe partiklene i mest mulig hel størrelse frem til forfilteret for derved skille de lettere ut, og bunndren er eneste måten en kan greie å holde dammbunnen ren på.

Videre finnes det noen beltefilter som forfilter, men de krever stadig utskifting av duken som er forbruksvare og tross god funksjon så er de en dyr løsning på sikt. Beltefilter med tilbakespyling finnes og, men i større format for oppdrett.

Sieve har blitt mer og mer populært de senere år og er en enkel robust konstruksjon som kan skille ut ned til 100µ men 300µ er som regel standard. Ulempen er at med mye foring og mye alger i utedam om sommeren så trengs det nesten daglig utflushing, bortsett fra det er det mye filterering for prisen.

Den siste tiden har Trommelfilterene gjort sitt inntog i Koi og damverden da størrelser og pris er blitt tilpasset privat bruk. Trommelfilter har vært i bruk i mange år i oppdrettsindustrien. Utskilling ned til 70µ ( kan og fåes med endra finere filtrering)  og helautomatisk operasjon gjør nok Trommelfilteret til eneren og det forfilteret med størst effekt og minst vedlikehold i dag. Det er ikke uten grunn at dette er brukt i stor utstrekning i oppdrett og industri. Se vårt utvalg av sievefilter og trommelfilter her. 

Biofilter er neste trinn og her finnes det og en del å velge i. Tidligere har det vært brukt mye rekkefilter eller flerkammer filter hvor vannet går fra et kammmer til det neste og passerer ulike former for biomedie. I mange år har Japanmatter blitt brukt som biomedie og ved en riktig konstruksjon kan de være ganske bra, men er ikke selvrensende og krever til slutt rengjøring. Det samme gjelder alle andre biomedier som er statisk (står i ro), før eller senere må de rengjøres. Det medfører ofte en hel del arbeid og det forstyrrer og setter kraftig tilbake bakterikulturen.

I dag er det helst 3 typer Biofilter som utmerker seg, det er Beadfilter, Bakki showerfilter og Moving Bead filter, men en fjerde type; MPF sin Rotator er i ferd med å overgå alle disse, les mer under Trommelfilterene våre fra MPF.

Beadfilter har gjerne hatt den høyeste m² pr m³ medie men mediet har glatt overflate og en del brukere sliter med å skylle mediet for rent i rengjøringsprsossesen og derved miste en del av biomassen. Beadfilter har og tradisjonelt hatt stor motstand og dermed krevd store pumper samt regelmessig behov for rensing for å ikke gå tett. I dag finnes mye bedre bypass systemer, også automatiske som tar vekk disse problemene og gjør Beadfilterene effektive og atraktive. De har sine tillhengere og motstandere. Beadfilter finner du her.

Bakki showerfilter og lignende rislefilter er veldig gode og riktig konstruert og med riktig medie er de selvrensende og meget effektive. En av de store fordelene med dette er at de avgasser vannet mye bedre enn alle andre typer. Japans største Koifarm, Momotaro bruker kun disse filterene. Kan kombineres med annet filter først og være siste stasjon før vannet renner tilbake til dammen. Uansett bør de ha et forfilter. Jeg fikk, under besøk i Japan, gleden av diskutere dette direkte med Maeda San som er eier av Momotaro Koifarm (Største Koifarm i Japan) og har enorme filter av denne typen. Han var helt på linje med at et godt forfilter som tar hovedbelastningen av partikler i kombinasjon med bakki showerfilter er det det optimale for å holde et estetisk fint og kjemisk optimalt vann for et vannvolum som får slike ekstreme belasninger.

Moving Bead (MBBR) er en egen teknologi oppfunnet ved NTNU i Norge og går ut på at mediet beveger seg kaotisk rundt i beholderen ved hjelp av luft. Fordelen er at biomediet tilføres store mengder luft da biobakteriene er svært avhengig av oksygen, samtidig skal mediet være selvrensende. K1 er det mest effektive og solgte mediet til dette og er den absolutt dominerende metoden for store renseanlegg og oppdrettsanlegg som baserer seg på denne svært effektive metoden. K1 er satt som industristandard på verdensbasis for MBBR. Nexus er det mest kjente Koifilteret i dag og benytter seg av MBBR. Mange andre typer beholdere og kar kan og brukes med suksess visst konstruert og satt opp riktg. Du finner Evolution Aqua Nexus filter her.

Vår filterserie kombi/biofilter fra MPF  med Biodel er det nærmeste man kommer et kompakt proffesjonelt RAS system i dag (resirkuleringsanlegg) Det meste av Oppdrettsanlegg med RAS baserer seg på MBBR teknologien med K1 og Trommelfilter. MPF filter finner du her.

For de som venter å finne noe om UV her så finner de det under riktig seksjon.UV-C blir av enkelte omtalt som uv filter, men det er feil. UV er et lys og filtererer ikke ut noe som helst. Les mer om UV under UV-C Temaside. Du kan og følge denne lenken.

Dypere forståelse av filterbehov

Først må man vite hva som er hensikten med filteret. Ute i naturen sørger bestanden og tettheten av fisk selv for å tilpasse seg de stedlige forhold. I et lukket system får vi store utfordringer med å gjenskape et naturlig miljø med vesentlig økt tetthet av fisk og uten gjennomstrømning av vann. Husk det er forbudt med gjennomstrømming av vann, kun lukkede systemer for fisk som ikke er stedbundne i Norge. Vi har da noen hoved oppgaver filteret må løse.

• Først må vi få fjernet mest mulig av faste partikler, vi kaller dette: mekanisk filtrering
• Så må vi ha et biofilter som omsetter ammoniakken og utfører nitrifikasjonsprosessen. Se lenger ned for egen forklaring om nitritifikasjonsprossesen (fisk utskiller store mengder ammonium gjennom gjeller og urin som blir svært raskt giftig i vannmiljøet og trenger at et biofilter tar hånd om dette) Dette kaller vi for biofilteret vårt, vannet bør være mest mulig fritt for partikler når det passerer her.
• Så bør vi ha et UV lys for å kontrollere algeveksten samt at UV lyset tar knekken på mye av de frittsvevende parasitter og bakterier i systemet, vannet som passerer UV bør være klart og rent som drikkevann.
• I tillegg må vi kunne tilsette luft i vannet. Dette kan gjøres på flere måter.
• Vannet må så kunne pumpes gjennom dette filteret i en hastighet på: alt dam volum på ca. 1- 4 timer (liten dam- raskest gjennomstrømning, stor dam lengre gjennomstrømning)

Nå vet vi hvilke funksjoner filteret må ha, så må vi vite hvordan vi dimensjonerer dette. Pumpekapasitet bestemmer antall liter gjennomstrømning pr time. Mekanisk filtrering bestemmes ut fra følgende anbefaling: et unikt filteroppsett pr. bunndren for store anlegg, ellers balansert tilførsel til mekanisk filter fra hvert bunndren (Antall bunndren bestemmes ut fra et areal på opptil maks 4-5 meter diameter dambunn pr. dren, men helst mindre.) UV.kapasitet oppgis fra den enkelte produsent i form av antall anbefalt watt som skal strekke til et visst dam volum.(I snitt snakker vi om ca 2 watt pr 1m3 vann) Luft og kompressor kapasitet er det først og fremst biomediet som bestemmer, og her kommer den vanskeligste biten.

Vi leser over alt om hvor stor dam et kompaktfilter klarer å håndtere. Sannheten er at dette forteller ingen ting om hvor mye fisk du kan ha og hvor mye du kan fore. Det eneste du får vite her er hvor mye vann filteret har kapasitet til å ta imot volummessig og evt for de med integrert uv hvor mye vann Uv lampen har kapasitet til å bestråle pr time. Videre nedover tar vi for oss hvordan du beregner hvor mye fisk du kan ha og hvor mye du kan fore. 

Kapasiteten på biomediet bestemmes ut fra: Hvor mange kilo fisk du har tilsammen. Hvor mye du forer, fôrtypen og temperaturen i vannet. Vi kan ikke gå rundt å forandre stadig på dette, så vi må prøve å bestemmes oss for maks bestand når vi setter opp filteret. For å hjelpe oss å finne ut av dette finnes det noen tabeller vi kan bruke som pekepinn.

Lengde - vekt tabell

Her under vises et vekstdiagram som gir en pekepinn på vekt/lengde forhold 

Foringsmengde i % mot Temperatur

K1 filtermedie -Foringsmengde-Samlet fiskevekt

Vi har i tabellene over benyttet oss av ett medie; nemmelig K1 som har hatt den største overflaten av semiflytende medier i denne kategorien, 800m2 pr 1m3. Vi vil selvsagt ha mest mulig boligoverflate for nitrifikasjonsbakteriene våre. Det finnes medie med enda større overflate pr m3, men dette er medie som er beregnet i et lukket bedfilter og ikke aktuelt å beregne i denne samenheng. Som fòrberegning er det beregnet kvalitetsfòr med ca 40% proteininnhold

Sammenfatning av tabellene

Vi antar at vi har en dam med 7 koi på 12 cm=(7x13g=91g), 4 koi på 21 cm=(4x110g=440g), 8 koi på 44 cm=(8X890g=7120g), og 6 koi på 58cm=(6x3050=18300g). Vi har nå totalt 25951g (25,951kg fisk i dammen). Vanntemperaturen er 17° og flesteparten ev koiene er ung (= høyere foringsmengde enn gamle). Vi fant dette fra første tabell, deretter i 2. tabell ser vi at 17° anbefaler 1% foringsmengde av total fiskevekt- 25951g X 1% = 259g Denne mengden bør da deles opp i flere foringer pr dag (minst 2 à 129g) I 3. tabell ser vi at 259 g er i overkant av hva vi kan fòre med ved 17° og 50liter K1. Vi kan da redusere foring, alternativt redusere antall kilo fisk, eller øke mengden filterkapasitet i biofilteret.

Enkelt regnet kan man si at vi trenger 1 Liter medie for hvert 5 gram fòr vi fòrer. Husk at alt biomedie trenger modning, alt etter temp.og fisketetthet trengs det 6-20 uker før det begynner å modne. Når du vet at K1 har ca 800m² overflate pr m³ så kan du omregne ovenstående tabell til et annet biomedie visst du vet hvor mye m² det har pr. m³ 

Oppsumering Nøkkeldata pluss litt til hva gjelder:

Fisketetthet- Vannvolum, Fôring, vannskifte.

Maks 40-60 kg, biomasse (fisk) pr.³ vannvolum, 

300L vannskifte pr. kg fôring pr.dag.

1 L. K1 medie pr. 5 gram fôring.

Nitritifikasjonsprossesen. 

Vi kunnet gjerne startet med den kjemiske formelen for denne prossessen, men det er nok bare kjemikerne blant oss som leser den rent så vi prøver med "Norsk" . 

Når som tidligere omtalt et vannvolum tillføres fisk utskilles store mengder ammoniakk (NH3) fra fisken via restprodukt fra gjeller og via urin, samt fra annet organisk materiale i dammen som fôrrester osv. Ammoniakk er svært giftig for fisk, også i små doser, så vi trenger hjelp for å opprettholde konstant vannkvalitet uten fortløpende massivt vannbytte. Heldigvis finnes det noe som heter biobakterier som vokser frem/dannes av seg selv når Ammoniakk er tilstede.

Derfor har vi et biofilter i et lukket system hvor vi oppbevarer en form for medie som kan være alt fra Japanmatter, div porøse/keramiske, steiner, div plastmedie, osv. Hoved oppgaven er å danne mest mulig overflate pr. m³ da biobakteriene som skal hjepe oss med å rense vannet kjemisk trenger stor overflate å bo på. Biobakteriene har kort livssyklys, fra noen minutter til noen timer.  De består av flere typer, den første lever av Amoniakk og når de omsetter ammoniakken danner de et restprodukt som heter Nitritt (NO2). Nitritt er også skadelig for fisken, men heldigvis finnes en bakterie til som lever av nitritt og omdanner dette til Nitrat (NO3). Nitrat er vesentlig mindre skadelig og kan og til en viss grad utluftes.

Vi omtaler denne prossesen for nitrifikasjonsprosses og den foregår da i 3 trinn. Disse bakteriene trenger mye oksygen under denne prossesen, og den beste løsningen er som omtalt lengre opp MBBR da de har et kort livsløp og ved at K1 hvirvler kaotisk rundt i oksygenrikt vann ristes døde bakterier av mediet samtidig som nye gror frem. Man klarer ikke det samme i et stillestående statisk medie da de døde bakteriene hoper seg opp, og sammen med svevende organisk materiale i filteret tettes mediet til og forråtner. K1 selvrenser hele tiden og har en beskyttet atmosfære inne i hjulet.

Temperaturen for utviklingen er og veldig viktig. Under 10°C er det svært langsom regenerering av bakterier og biofilteret nærmer seg mer og mer dødt ned mot 0°C. Optimal temperatur for bio Bakteriene er rundt 30°C. Men dette er i øvre sjikt for Koi så visst man skal sammenfatte Koi og Biofilteret så snakker vi om 25-27°C som den optimale vekst temperaturen for fisken, og optimale omsetningstemperaturen for Biofilteret. Å modne et nytt filter krever enten fisk i vannet eller kunstig ammoniakk tilsetning. Et nytt filter tar gjerne 6 -8 uker å modne. Stenger du av systemet hver høst må det modnes på nytt til våren med de problemer det medfører. Evolution Aqua sin filterstart og pure pond baller er en super løsning på det. Følg denne lenk for å finne produktene. Vi anbefaler på det sterkeste at man setter seg inn i denne prossesen og forstår at Biofilteret /biobakteriene er levende organismer som må tas vare på på samme måte som fisken. Dvs holdes i oksygenrikt vann hele tiden med mat tilgang (mat til Biobakteriene er Ammoniakk). Tar du de opp og legger de fra deg eller transporterer de tørt uten oksygen i 15-20 minutter så kan du vente samme resultat som om du gjorde det samme med en fisk.

Tilførsel eller uttak av større mengde fisk til/fra et vannvolum vil som regel føre til stor svingnig i PH da Den kjemiske balansen mellom mengde biobakterier og Ammoniakk fra fisken som omtalt over kommer i ubalanse en peiode. Nitrifikasjonsprossesn skaper i utgansgspunktet en nagativ PH. 

Tross at mange vil se på dette som grusomt mye og sette seg inn i så er det en forenkling av prossesen da det finnses mange flere spesialiserte bakterier og mikroorganismer inne i filteret som bryter ned biprodukter, organiske stoffer osv.

Det perfekte filter for Koidam.  Trommelfilter som mates fra bunndren fra Dam /Kar. Integrert Biofilter, eller i tillegg eksternt visst behov for oppdimensjonering, Integrert UV. eller ekstern Ozon. Belufting av Biomediet. Retur via Bakkishower, eller luftinnløsere. Kombinert med aut, vannpåfylling, aut. styring, foringsautomat blir dette et drømmeoppsett.